Kunstig intelligens i kampen mot offentlig sløsing
Hvorfor AI?
Offentlige anskaffelser i Norge utgjør over 600 milliarder kroner hvert år. Volumet og kompleksiteten gjør det umulig å manuelt gjennomgå alt. Her kommer AI inn: Vi bruker kunstig intelligens til å analysere enorme mengder data for å finne uvanlige mønstre, avvik og potensielt sløseri.
Hvordan fungerer det?
Vi har utviklet et analyseverktøy som kombinerer flere datakilder og AI-modeller. Prosessen ser slik ut:
Datainnsamling
Vi henter inn informasjon fra åpne offentlige kilder, som:
Offentlige innkjøpsdatabaser
Regnskapsrapporter og prosjektbudsjetter
Fakturadata og anbudsprosesser
Kommunale og statlige rapporter
Strukturering
Dataene renses, standardiseres og struktureres for å gjøre dem klare for analyse. Vi identifiserer nøkkelinformasjon som leverandører, beløp, kontraktstyper, og sammenligner dette med historiske data og kjente markedspriser.
Analyse med AI
Ved hjelp av kunstig intelligens:
Oppdager vi unormalt høye priser for tjenester eller varer
Avdekker vi mistenkelige mønstre i innkjøpspraksis
Rangerer vi prosjekter etter risiko for sløsing
Foreslår vi potensielle innsparingstiltak
Hva slags AI bruker vi?
Maskinlæring: Modeller som trenes på tidligere anskaffelser for å oppdage avvik og overprising.
NLP (naturlig språkprosessering): Brukes til å analysere beskrivelser i rapporter, anbud og fakturaer.
Anomalideteksjon: Avslører avvik som kan tyde på feil eller sløsing.
Visuell innsikt: Vi kombinerer data med grafer og dashboards for å gjøre kompleks informasjon forståelig.
Kontinuerlig forbedring
AI-modellene våre blir smartere over tid. Etter hvert som vi legger inn flere datapunkter, justerer og forbedrer systemene seg selv. Dette betyr at presisjonen i innsikten blir bedre jo mer data vi får inn.