Staten er rik. På kontoen til Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) står det vel 19.000 milliarder. Storting og regjering kaster milliarder inn i det såkalte Grønne skifte; 52 milliarder inn i et nytt næringsfond, 60-70 milliarder til havvind, og mange andre tiltak som gir sløsing med strøm, økte strømpriser og økt nettleie.
Mange kommuner sliter med å finansiere elementær velferd som skoler, barnehager og omsorg for syke og eldre samt vedlikehold av kommunale veger og bygg. Underskuddet i kommunene på landsbasis er estimert til vel 15 milliarder.
Kommunene i nord rammes dobbelt opp! Via fiskeripolitikken sørger staten for omfordelinger av rettigheter og at råstoffet som tas i havet utenfor kaikanten, sendes sørover og til Europa. Samtidig har staten etablert økonomiske gulrøtter til kommuner som er velvillige til oppdrett i fjordene og vindkraft i fjell og vidde.
NO4, dvs. Nord-Norge, har hatt et stort kraftoverskudd. Det er store ressurser og store økonomiske verdier. Statnett har tildelt hele overskuddet og mer til gigantiske kraftsløseprosjekter; de største tildelingene er til Equinor med 3,2 Twh og Aker-grupper 8 Twh – på bekostning av behovet til fiskeflåten og fiskeindustrien på land og annen produksjon av mat.
Om kommunene overlater naturen til nye aktører, så gir man fra seg styringa – for all tid, mens verdiene og rettighetene til naturressursene samles hos det Spetalen kaller for «tilgrafsingsindustrien».